Progresjon
Psykologisk trygghet merkes
i hvordan mennesker faktisk er sammen.
I hvordan vi snakker.
Lytter.
Spør.
Responderer.
Deler usikkerhet.
Tar plass.
Gir plass.
Små, gjentatte samspill
som forteller oss:
Her er det trygt å bidra.
På steder med høy psykologisk trygghet får flere stemmer plass.
Vi mennesker har ulike personligheter, roller og kommunikasjonsstiler,
så uttrykkene vil variere.
Det viktige er at fellesskapet får tilgang til flere perspektiver, erfaringer og tanker.
For når flere deltar aktivt, styrkes involvering, læring og kvalitet.
Å bli hørt påvirker opplevelsen av verdi, tilhørighet og trygghet.
Aktiv lytting handler om oppmerksomhet, tilstedeværelse og respons som viser at det som ble sagt faktisk ble tatt inn.
Vi merker raskt om ordene våre lander.
Kroppen registrerer om
det finnes plass til å bidra.
Åpne spørsmål inviterer folk inn i samtalen og signaliserer at
tanker og perspektiver har betydning.
Hva tenker du?
Hvordan ser du dette?
Er det noe vi overser?
Hva trenger vi å forstå bedre?
Slike spørsmål åpner for refleksjon, deling og samarbeid.
Mennesker trenger rom til å tenke ferdig, formulere seg og bli møtt med oppmerksomhet.
Samtaler preget av avbrytelser, hastverk eller konkurranse om plass trekker kapasiteten over i sosial orientering.
Roligere dialog gir ofte
større trygghet og bedre
kvalitet i samspillet.
Kommunikasjonsmønstre betyr mye.
I noen team går kommunikasjonen hovedsakelig via leder.
I andre flyter dialogen
bredere i fellesskapet.
Når vi opplever tilgjengelighet og samarbeid på tvers, styrkes tilhørighet, deling av informasjon og felles ansvar.
Åpen deling av relevant informasjon gir bedre grunnlag for oversikt, prioritering og deltakelse.
De aller fleste av oss fungerer bedre når vi forstår hva som skjer rundt oss og forventes.
Forutsigbarhet frigjør kapasitet.
Som vi har vært inne på tidligere i kurset, påvirker vi hverandre følelsesmessig.
Vi leser kontinuerlig signalene rundt oss.
Ansiktsuttrykk.
Tonefall.
Tempo.
Energinivå.
Spenningsnivå.
Grupper med høy psykologisk trygghet
fanger ofte opp slike
signaler tidligere.
De merker når
noen trekker seg tilbake.
Når stemningen endrer seg.
Når frustrasjon bygger seg opp.
Når noen virker overbelastet.
Denne formen for
sosial oppmerksomhet styrker opplevelsen av
trygghet og tilhørighet.
Trygge miljøer har kapasitet til å møte ulike perspektiver med
nysgjerrighet, tydelighet og respekt.
Det skaper rom for refleksjon, læring og bedre beslutninger.
Feil og usikkerhet får også en annen plass.
Vi tør å dele tidligere, spørre raskere og søke støtte før belastningen vokser.
Ledelse påvirker tryggheten tydelig.
Måten spørsmål møtes på.
Hvordan feil håndteres.
Hvordan press reguleres.
Hvor realistiske forventningene er.
Hvor tydelig kommunikasjonen oppleves.
Kollegaer påvirker også klimaet hver eneste dag. Gjennom humor. Respons. Inkludering. Tonefall. Nysgjerrighet. Måten vi omtaler hverandre på.
Å bli sett betyr mer enn vi ofte tror.
Anerkjennelse styrker opplevelsen av verdi, tilhørighet og psykologisk trygghet.
Når vi opplever at bidragene våre blir lagt merke til, blir det lettere å bruke stemmen sin, delta aktivt og bidra med mer av kapasiteten vår.
Dette er noe av det mange arbeidsmiljø undervurderer mest.
Det er kanskje litt i overkant med stående applaus for hvert minste bidrag, men et
vennlig blikk og et smil er alltid hyggelig å få.
Hvor sett opplever du at bidragene dine blir?
Du opplever kanskje noe anerkjennelse, med rom for mer tydelighet eller oppmerksomhet.
Trygghet bygges i relasjoner.
Psykologisk trygghet vokser fram gjennom gjentatte erfaringer med at det er trygt å bidra, spørre, dele tanker og være menneskelige i fellesskapet.
Psykologisk trygghet skaper bæreevne når ting blir krevende.
Psykologisk trygghet gjør det lettere å mobilisere den samlede kompetansen, erfaringen og kapasiteten som finnes i arbeidsfellesskapet.