Egenomsorg er ikke egoistisk – det er helsefremmende

Har du noen gang kjent på at du «burde» gjøre mer, prestere mer eller være mer for andre – og samtidig føler deg sliten, overstimulert eller tom? Da er du ikke alene. I møte med livet og samfunnets krav kan kroppen og sinnet vårt lengte etter noe grunnleggende: trygghet, pause og tilhørighet. Her kommer egenomsorg inn. Ikke som en luksus for de med god tid, men som en nødvendighet for deg som lever, kjenner og bærer.

Så hva er egentlig egenomsorg?

Det er å møte seg selv med omsorg – gjennom pust, ro, bevegelse, skriving, gode valg, støtte og vennlige rammer. Det handler ikke om å fikse seg selv, men å gi plass til hele seg.

Nyere forskning viser at egenomsorg reduserer stress og uro, styrker immunforsvaret og søvnkvaliteten, øker evnen til å regulere følelser og være til stede i relasjoner, samtidig som det gir en opplevelse av egenverdi og trygghet.

Her er noen høydepunkter fra nyere forskning vedrørende egenomsorg:

• Pust og regulering: Langsom pust og kroppslig oppmerksomhet aktiverer det parasympatiske nervesystemet – kroppens naturlige ro-modus (Luciani et al., 2022).

• Mental helse: Egenomsorg reduserer risikoen for utbrenthet og styrker følelsesmessig resiliens (Audulv et al., 2025).

• Selvfølelse og trygghet: Selvmedfølelse – evnen til å være vennlig med seg selv – er koblet til lavere stressnivå og bedre psykisk helse (Neff & Germer, 2019).

Vi har altså mye å vinne på å praktisere egenomsorg i hverdagen. Faktisk fremhever WHO egenomsorg som en nøkkelstrategi for å fremme helse og redusere belastning på helsesystemet (WHO guideline on self-care interventions for health and well-being, 2021).

Egenomsorg kan for eksempel være

• Kroppslig: Pust, bevegelse, berøring, hvile

• Emosjonell: Følelsesbevissthet, skriving, terapi, indre dialog

• Kognitiv: Refleksjon, planlegging, struktur

• Relasjonell: Grensesetting, støtte, tilhørighet

Egenomsorg er å si: «Jeg er verdt å ta vare på» – og å gjøre det i praksis, steg for steg.

Egenomsorg er ikke en belønning, det er en biologisk og psykologisk nødvendighet. Den virker som buffer mot stress og som reparasjon av uregulerte erfaringer. Du har en kropp, et sinn, et indre landskap - og alt dette fortjener omsorg.

Det er ikke egoisme å ha omsorg for deg selv. Det er en måte å reparere, styrke og møte deg på. Og i møte med deg selv og dine behov ligger det en kraft.

Det er her endring starter.